For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv.
Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. 
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. 
Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.
Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem!
Vil jeg telle dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.

 

Salme 139:13-18